Slakt

Om å spise dyr...eller ikke.

I det siste har jeg tenkt litt på det valget man tar når man blir vegetarianer og slutter å spise kjøtt. Er det en politisk handling, eller er det en etisk handling? For meg blir det et valg man tar på samme måte som når man velger å ta abort. Man skal kunne ha muligheten til å velge det, men ingen skal fortelle meg at det er det ene eller det andre som er det mest riktige å gjøre.

Mine mange veggisvenner har mange gode grunner til at de velger noe annet enn biff til middag. Det er et vidt miljøperspektiv i saken; det sier seg selv at det forbrukes mye mer energi for å produsere ti kilo kjøtt enn ti kilo korn.

Det andre perspektivet flere av dem legger til grunn er det etiske. Jeg skjønner argumenter om å ikke støtte en slik kynisk og utnyttende bransje som torturerer dyr til døde og som ikke har respekt for liv i det hele tatt. Jeg skjønner at folk griner når de ser dyreplageri og syns det er ekkelt med blod og gørr. Jeg spiser kjøtt, og jeg liker det ikke.

Du lurer sikkert på hvorfor jeg da fortsetter å spise kjøtt, og ikke legger om kostholdet? Vel, guess what. Jeg er kommunist og tror ikke på personlig boikott som en måte å redde verden på. Jeg tror ikke på at dyra som blir torturert får det bedre hvis jeg slutter å spise søskenbarna deres. Akkurat som at jeg ikke tror på at det blir skutt færre fagforeningsfolk i Coca-Cola hvis jeg slutter å drikke brusen de produserer.

Et annet faktum er at det er et borgerlig virkemiddel å påføre folk skyld og skam for deres egne handlinger ved å si at det er min feil som forbruker at miljøet og verden går til helvete. Og for dere som faktisk trodde det; sorry ass. Jeg skulle gjerne tatt et hurtigtog fra Bergen til Nord-Norge når jeg skal hjem til jul, hvis det hadde gått et. Og jeg skulle gjerne spist mer økologisk mat hvis den hadde vært billigere og mer tilgjengelig. Jeg kunne fortsatt i det uendelige, men det har jeg ikke tid til. Jeg er nemlig på jobb. :)

Men hei, jeg sier ikke at de som virkelig prøver å leve "riktig" i forhold til sine etiske og politiske standpunkter ikke skal gjøre det, jeg sier bare at man må passe seg for å ikke ende opp som moralens pekefinger, for den er verken pen å se på eller virker som den skal uansett. Så lenge det er enklere å få tak i Coca-Cola enn rent vann enkelte steder i verden kan man ikke skylde på forbrukerne. Det jeg derimot legger skylda på er det fabelaktig velfungerende kapitalistiske systemet vi lever og ånder i hver eneste dag. Det er noen som tjener penger på holdningene våre, uansett hva vi tenker og føler. Det er noen som skaper holdningene våre, og tjener seg søkkrike på at jenter i Norge må prostituere seg for å overleve, på at hårete legger er ekkelt og på at barn ødelegger tennene sine fordi foreldrene gir de brus i stedet for vann. Det er noen som tjener penger på at det fins barnearbeid, krig og prostitusjon i verden i dag, og så lenge det er en mulighet, så har jeg ingen tro på personlig boikott.

Jeg skal si noe helt til slutt om dette med å være vegetarianer. Jeg personlig lider ikke av noen samvittighetskvaler fordi jeg spiser kjøtt. Det er industrien det er noe i veien med, ikke kjøttspisinga. For meg er det et valg på lik linje med å ta abort; hvis man ikke vil gjøre det respekterer jeg det, men jeg vil gjerne få ha muligheten til å velge det. Og for å sette poenget mitt litt på spissen enda en gang; jeg er jo ikke i mot sex sjøl om jeg er mot porno- og prostitusjonsindustrien.