Som overskriften tilsier er det på tide å snakke om de hete og litt flaue tingene. Derfor har jeg overtalt min foreløbig anonyme venninne til å erobre storttåa på den tidligere omtalte bloggfoten. Der skal hun stå som dronninga på haugen med sin superfeministiske overlevelsesguide for damer flest. Hun lærer deg å knuse de styggeste mennene i debatter, feministisk sjekking og hvordan en tar mest mulig plass. Og hvorfor dette fantastiske mennesket velger å være anonym? Hun er litt redd for å ende opp som en drept kjendis. Ehehe.
Vel. Ønsk henne hjertelig velkommen, og link armhule.blogspot.com til ditt hjerte og blogg.
NB; Superfeministen fører stort sett logg over sin individuelle kamp for full frigjøring, men er selvsagt en blodrød kommunist i kropp og sjel.
Ha en ellers hårete kveld.
Cereal Killer and The Lonesome Road Band
tirsdag 30. oktober 2007
Excuse me, can I keep this pen?
Denne uka kan jeg gratulere meg selv med nytt og fancy design/layout/bladbunad på bloggen, i tillegg til at jeg flommer over av gode ideer til ting å blogge om. Og for å hoppe galant over til sammenhengen mellom overskrift og brødtekst; "Can I keep this pen?" er tittelen på et av høstens beste album i år. Det ble sluppet 27. august i år - jess, på min bursdag - og det er jentene i Northern State som har gitt det ut. Sprout, Hesta Prynn og Spero fra New York har et politisk budskap OG fengende melodier, og har du ikke fått øynene opp for dem ennå er det virkelig på tide. De uttaler selv at de ikke er nevneverdig opptatte av såkalt "street-kred", og folk syns de er rare fordi de beholder klærne på og mener ting. Damene er nødt til, enten de vil eller ei, å motta ukas gullmedalje fra venstresidas sjølutnevnte showbiz-stjerne ... på andre sida av jorda.
Så har du ikke gjort det ennå burde du laste ned/løpe i butikken og skaffe deg dette fantastiske albumet som definitivt gir deg lyst til å shake mer enn rompa.
Ellers leiter jeg etter en ny jobb og et nytt sted å bo i Bergen. Veit du om noe, skrik ut. Nå må jeg løpe og levere jobbsøknader. Yo!
lørdag 27. oktober 2007
Slakt
Om å spise dyr...eller ikke.
I det siste har jeg tenkt litt på det valget man tar når man blir vegetarianer og slutter å spise kjøtt. Er det en politisk handling, eller er det en etisk handling? For meg blir det et valg man tar på samme måte som når man velger å ta abort. Man skal kunne ha muligheten til å velge det, men ingen skal fortelle meg at det er det ene eller det andre som er det mest riktige å gjøre.
Mine mange veggisvenner har mange gode grunner til at de velger noe annet enn biff til middag. Det er et vidt miljøperspektiv i saken; det sier seg selv at det forbrukes mye mer energi for å produsere ti kilo kjøtt enn ti kilo korn.
Det andre perspektivet flere av dem legger til grunn er det etiske. Jeg skjønner argumenter om å ikke støtte en slik kynisk og utnyttende bransje som torturerer dyr til døde og som ikke har respekt for liv i det hele tatt. Jeg skjønner at folk griner når de ser dyreplageri og syns det er ekkelt med blod og gørr. Jeg spiser kjøtt, og jeg liker det ikke.
Du lurer sikkert på hvorfor jeg da fortsetter å spise kjøtt, og ikke legger om kostholdet? Vel, guess what. Jeg er kommunist og tror ikke på personlig boikott som en måte å redde verden på. Jeg tror ikke på at dyra som blir torturert får det bedre hvis jeg slutter å spise søskenbarna deres. Akkurat som at jeg ikke tror på at det blir skutt færre fagforeningsfolk i Coca-Cola hvis jeg slutter å drikke brusen de produserer.
Et annet faktum er at det er et borgerlig virkemiddel å påføre folk skyld og skam for deres egne handlinger ved å si at det er min feil som forbruker at miljøet og verden går til helvete. Og for dere som faktisk trodde det; sorry ass. Jeg skulle gjerne tatt et hurtigtog fra Bergen til Nord-Norge når jeg skal hjem til jul, hvis det hadde gått et. Og jeg skulle gjerne spist mer økologisk mat hvis den hadde vært billigere og mer tilgjengelig. Jeg kunne fortsatt i det uendelige, men det har jeg ikke tid til. Jeg er nemlig på jobb. :)
Men hei, jeg sier ikke at de som virkelig prøver å leve "riktig" i forhold til sine etiske og politiske standpunkter ikke skal gjøre det, jeg sier bare at man må passe seg for å ikke ende opp som moralens pekefinger, for den er verken pen å se på eller virker som den skal uansett. Så lenge det er enklere å få tak i Coca-Cola enn rent vann enkelte steder i verden kan man ikke skylde på forbrukerne. Det jeg derimot legger skylda på er det fabelaktig velfungerende kapitalistiske systemet vi lever og ånder i hver eneste dag. Det er noen som tjener penger på holdningene våre, uansett hva vi tenker og føler. Det er noen som skaper holdningene våre, og tjener seg søkkrike på at jenter i Norge må prostituere seg for å overleve, på at hårete legger er ekkelt og på at barn ødelegger tennene sine fordi foreldrene gir de brus i stedet for vann. Det er noen som tjener penger på at det fins barnearbeid, krig og prostitusjon i verden i dag, og så lenge det er en mulighet, så har jeg ingen tro på personlig boikott.
Jeg skal si noe helt til slutt om dette med å være vegetarianer. Jeg personlig lider ikke av noen samvittighetskvaler fordi jeg spiser kjøtt. Det er industrien det er noe i veien med, ikke kjøttspisinga. For meg er det et valg på lik linje med å ta abort; hvis man ikke vil gjøre det respekterer jeg det, men jeg vil gjerne få ha muligheten til å velge det. Og for å sette poenget mitt litt på spissen enda en gang; jeg er jo ikke i mot sex sjøl om jeg er mot porno- og prostitusjonsindustrien.
I det siste har jeg tenkt litt på det valget man tar når man blir vegetarianer og slutter å spise kjøtt. Er det en politisk handling, eller er det en etisk handling? For meg blir det et valg man tar på samme måte som når man velger å ta abort. Man skal kunne ha muligheten til å velge det, men ingen skal fortelle meg at det er det ene eller det andre som er det mest riktige å gjøre.
Mine mange veggisvenner har mange gode grunner til at de velger noe annet enn biff til middag. Det er et vidt miljøperspektiv i saken; det sier seg selv at det forbrukes mye mer energi for å produsere ti kilo kjøtt enn ti kilo korn.
Det andre perspektivet flere av dem legger til grunn er det etiske. Jeg skjønner argumenter om å ikke støtte en slik kynisk og utnyttende bransje som torturerer dyr til døde og som ikke har respekt for liv i det hele tatt. Jeg skjønner at folk griner når de ser dyreplageri og syns det er ekkelt med blod og gørr. Jeg spiser kjøtt, og jeg liker det ikke.
Du lurer sikkert på hvorfor jeg da fortsetter å spise kjøtt, og ikke legger om kostholdet? Vel, guess what. Jeg er kommunist og tror ikke på personlig boikott som en måte å redde verden på. Jeg tror ikke på at dyra som blir torturert får det bedre hvis jeg slutter å spise søskenbarna deres. Akkurat som at jeg ikke tror på at det blir skutt færre fagforeningsfolk i Coca-Cola hvis jeg slutter å drikke brusen de produserer.
Et annet faktum er at det er et borgerlig virkemiddel å påføre folk skyld og skam for deres egne handlinger ved å si at det er min feil som forbruker at miljøet og verden går til helvete. Og for dere som faktisk trodde det; sorry ass. Jeg skulle gjerne tatt et hurtigtog fra Bergen til Nord-Norge når jeg skal hjem til jul, hvis det hadde gått et. Og jeg skulle gjerne spist mer økologisk mat hvis den hadde vært billigere og mer tilgjengelig. Jeg kunne fortsatt i det uendelige, men det har jeg ikke tid til. Jeg er nemlig på jobb. :)
Men hei, jeg sier ikke at de som virkelig prøver å leve "riktig" i forhold til sine etiske og politiske standpunkter ikke skal gjøre det, jeg sier bare at man må passe seg for å ikke ende opp som moralens pekefinger, for den er verken pen å se på eller virker som den skal uansett. Så lenge det er enklere å få tak i Coca-Cola enn rent vann enkelte steder i verden kan man ikke skylde på forbrukerne. Det jeg derimot legger skylda på er det fabelaktig velfungerende kapitalistiske systemet vi lever og ånder i hver eneste dag. Det er noen som tjener penger på holdningene våre, uansett hva vi tenker og føler. Det er noen som skaper holdningene våre, og tjener seg søkkrike på at jenter i Norge må prostituere seg for å overleve, på at hårete legger er ekkelt og på at barn ødelegger tennene sine fordi foreldrene gir de brus i stedet for vann. Det er noen som tjener penger på at det fins barnearbeid, krig og prostitusjon i verden i dag, og så lenge det er en mulighet, så har jeg ingen tro på personlig boikott.
Jeg skal si noe helt til slutt om dette med å være vegetarianer. Jeg personlig lider ikke av noen samvittighetskvaler fordi jeg spiser kjøtt. Det er industrien det er noe i veien med, ikke kjøttspisinga. For meg er det et valg på lik linje med å ta abort; hvis man ikke vil gjøre det respekterer jeg det, men jeg vil gjerne få ha muligheten til å velge det. Og for å sette poenget mitt litt på spissen enda en gang; jeg er jo ikke i mot sex sjøl om jeg er mot porno- og prostitusjonsindustrien.
mandag 22. oktober 2007
Ekspander eller dø
Forrige uke fikk saken om at Petre-Mina hadde fått sparken, mye spalteplass i diverse nettaviser.
Kommentarfeltet på Dagbladets nettavis var full, og de fleste som kommenterte saken var glade og fornøyde med at Mina måtte gå. Jeg er ikke veldig glad for det, og du skal få vite hvorfor.
Man kan si mye rart om det som O store statskanal spyr ut om dagen, men til felles har ganske mange av de jeg hører på at de er produsert, designa og ledet av menn. Nå hører ikke jeg så mye på Petre for tida, men så vidt jeg veit handler både "Radioresepsjonen", "FK Fotball" og "Ken eller Torkil" om nøyaktig det samme: Ingen verdens ting! De har det veldig morsomt sammen med hverandre, og sendinga er ispedd en dæsj ny, fønki britpop framført av noen spinkle, langhårede guttemenn som bare synger om damer som danser og som de savner. Disse gutta har gjerne matchende jakker og dongeribukser og har et bandnavn som starter med "The". Dukker det opp ei dame som har noe med musikk å gjøre er hun enten et stønnende beist som synger sanger om hvor mye hun elsker mannen sin og hvor kåt hun er. Og jeg snakker faktisk om det som blir sendt på Norges statskanal i 2007.
Men tilbake til det jeg egentlig skulle snakke om; nemlig hvorfor Mina burde ha en selvskreven plass i Petre. Kort sagt; hun er jævlig svær i kjeften! Mina gjør alt det ei dame i Norge i 2007 ikke skal gjøre, nemlig å rope og skrike, banne og herje, kort sagt; dama tar plass. Hun overskrider sin egen rolle som dame slik damer skal være; passive, søte, deilige jenter som man kan se på i FHM eller Vi Menn og ronke til.
Joda, kvinnerollen har nok utvikla seg til å bli mer enn husmor ved kjøkkenbenken i dag, for nå skal man nemlig være super-sexy-høyhælte sko-karrierebevisst-kåt-trutmunn-husmor-ved-kjøkkenbenken. ALT på en gang.
Og jeg har svaret på hvorfor folk ikke liker Mina og hvorfor de er sinte på henne; hun er jo faen meg ingen av delene! Mina har ikke en gang stilt opp i FHM eller Mann eller noe som helst og vist fram kroppen sin. Hun har ikke dette store, blinkende skiltet hvor det står SEX med store bokstaver over hodet, og dermed blir hele mannsrollen i samfunnet vårt trua.
Så la oss alle sammen klappe, bukke og neie for denne utrolig tøffe dama som gjør mye mer enn å se deilig ut, og som viser at damer KAN og BØR ta plass! Hvis det er noen som fortjener en skikkelig gullmedalje denne uka, så er det Mina!
(og dessuten liker hun Raga Rockers.)
Kommentarfeltet på Dagbladets nettavis var full, og de fleste som kommenterte saken var glade og fornøyde med at Mina måtte gå. Jeg er ikke veldig glad for det, og du skal få vite hvorfor.
Man kan si mye rart om det som O store statskanal spyr ut om dagen, men til felles har ganske mange av de jeg hører på at de er produsert, designa og ledet av menn. Nå hører ikke jeg så mye på Petre for tida, men så vidt jeg veit handler både "Radioresepsjonen", "FK Fotball" og "Ken eller Torkil" om nøyaktig det samme: Ingen verdens ting! De har det veldig morsomt sammen med hverandre, og sendinga er ispedd en dæsj ny, fønki britpop framført av noen spinkle, langhårede guttemenn som bare synger om damer som danser og som de savner. Disse gutta har gjerne matchende jakker og dongeribukser og har et bandnavn som starter med "The". Dukker det opp ei dame som har noe med musikk å gjøre er hun enten et stønnende beist som synger sanger om hvor mye hun elsker mannen sin og hvor kåt hun er. Og jeg snakker faktisk om det som blir sendt på Norges statskanal i 2007.
Men tilbake til det jeg egentlig skulle snakke om; nemlig hvorfor Mina burde ha en selvskreven plass i Petre. Kort sagt; hun er jævlig svær i kjeften! Mina gjør alt det ei dame i Norge i 2007 ikke skal gjøre, nemlig å rope og skrike, banne og herje, kort sagt; dama tar plass. Hun overskrider sin egen rolle som dame slik damer skal være; passive, søte, deilige jenter som man kan se på i FHM eller Vi Menn og ronke til.
Joda, kvinnerollen har nok utvikla seg til å bli mer enn husmor ved kjøkkenbenken i dag, for nå skal man nemlig være super-sexy-høyhælte sko-karrierebevisst-kåt-trutmunn-husmor-ved-kjøkkenbenken. ALT på en gang.
Og jeg har svaret på hvorfor folk ikke liker Mina og hvorfor de er sinte på henne; hun er jo faen meg ingen av delene! Mina har ikke en gang stilt opp i FHM eller Mann eller noe som helst og vist fram kroppen sin. Hun har ikke dette store, blinkende skiltet hvor det står SEX med store bokstaver over hodet, og dermed blir hele mannsrollen i samfunnet vårt trua.
Så la oss alle sammen klappe, bukke og neie for denne utrolig tøffe dama som gjør mye mer enn å se deilig ut, og som viser at damer KAN og BØR ta plass! Hvis det er noen som fortjener en skikkelig gullmedalje denne uka, så er det Mina!
(og dessuten liker hun Raga Rockers.)
torsdag 4. oktober 2007
Dagens höjdare
Dagene og nettene blir lengre og lengre etter som jeg sitter på en hybel uten internettilgang, og dermed blir det mindre og mindre tid til å forfatte noe som helst på denne bloggen.
I tillegg har jeg en mistanke om at jeg ikke er særlig kredittverdig (kritikkverdig, hoho), så å kjøpe en pc/mac på avbetaling blir det vel en stund til jeg får gjort noe med. Men jeg kommer sterkere tilbake!
Nå sitter jeg på jobb og forteller folk når bussen går. Jeg har sånn fancy headset og har lært mange rare ting om Hordaland og fylkets befolkning den siste måneden.
Eksempler kommer i fleng:
Folk på Sotra aner ikke hvor de bor, og ingen av dem har oversikt over når bussen går.
Man kan ringe fra Israel og spørre om sightseeing i Hardanger for neste sommer, og få svar.
Kjell Sigvart er en trivelig type som liker å late som han er spansk når han ringer. ("Hvor skal du?" "El sentrum.") Sjekk ut kjellsigvart.no, en av ukens höjdare på Rutetelefonen.
Andre höjdare jeg gjerne skulle ha skrevet mer om er bergenseres forhold til høye fjell. De løper opp den derre Stoltzekleiven (eller hva faen) i hytt og gevær, de har en SANG på toppen av et fjell som heter Ulriken, og de løper opp trappa til Johanneskirken bare på gøy.
Men jeg får ta igjen det tapte til uka; nå er det til Kvamskogen på haustleir med Raud Ungdom!
I tillegg har jeg en mistanke om at jeg ikke er særlig kredittverdig (kritikkverdig, hoho), så å kjøpe en pc/mac på avbetaling blir det vel en stund til jeg får gjort noe med. Men jeg kommer sterkere tilbake!
Nå sitter jeg på jobb og forteller folk når bussen går. Jeg har sånn fancy headset og har lært mange rare ting om Hordaland og fylkets befolkning den siste måneden.
Eksempler kommer i fleng:
Folk på Sotra aner ikke hvor de bor, og ingen av dem har oversikt over når bussen går.
Man kan ringe fra Israel og spørre om sightseeing i Hardanger for neste sommer, og få svar.
Kjell Sigvart er en trivelig type som liker å late som han er spansk når han ringer. ("Hvor skal du?" "El sentrum.") Sjekk ut kjellsigvart.no, en av ukens höjdare på Rutetelefonen.
Andre höjdare jeg gjerne skulle ha skrevet mer om er bergenseres forhold til høye fjell. De løper opp den derre Stoltzekleiven (eller hva faen) i hytt og gevær, de har en SANG på toppen av et fjell som heter Ulriken, og de løper opp trappa til Johanneskirken bare på gøy.
Men jeg får ta igjen det tapte til uka; nå er det til Kvamskogen på haustleir med Raud Ungdom!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
