YMSE!

I min byråkratiske hverdag går jeg ofte på møter. Strukturen vi har der er ganske grei; først mange seriøse og viktige punkter, og helt til sist det koseligste punktet av dem alle: YMSEPUNKTET. Jeg tar hermed ymsepunktet til eget privat forbruk, og presenterer herved mitt eget for denne uka. Her får du vite om spennende og ikke fullt så spennende ting som skjer i livet mitt for tida. For sjøl om mange ikke tror det, så har jeg faktisk et liv utenom den politiske aktiviteten.

Aller først:

MØTTE DOMMEDAGSPROFET - BLE LURT!

Jeg aner fred og ingen fare der jeg sitter på bussen i retning min syndbefengte hybel. I løpet av de fire månedene jeg har bodd der har hybelen blitt en arena for mildt sagt usømmelig atferd; og uten å gå i detalj kan man snakke om fyll, hor og faenskap. Men vel. Det var ikke min usømmelige atferd gjennom fire måneder i Bergen jeg skulle snakke om, men om han som skulle fortelle meg hvor galt det er å leve slik. Jeg satt som sagt på bussen i fred og fordragelighet, og to stopp før min avgang kom det på en litt sliten, gammel mann med en usannsynlig glød i blikket man ikke ser andre steder enn hos gladkristne og skikkelige kommunister. "Jeg har en hemmelighet", sier han, "om det nye året." En hemmelighet, tenkte jeg, nå får jeg høre om synd, skam og helvete på jord som kan vente oss. For en kulturberikende, horisontutvidende og interessant episode! Å møte en dommedagsprofet! Nei, så gøy, tenkte jeg i mitt dramatikksøkende sinn.
Den slitne, lutryggede mannen kommer gående bakover i bussen, og setter seg sakte ned på setet vis-a-vis mitt. Jeg rigger meg godt til i setet og gleder meg til å få høre dramatiske spådommer om hva som kom til å skje med menneskeheten i løpet av 2008. Og veit du hva mannen sier? Vil du vite hva han forteller, hvilke sjanseløse kryp vi er mot ondskap og synd i "det nye året"? Jo, gjett. Han sier nemlig at

"Dåkkar må huske å ikkje snakke i mobilen når dåkkar kjører bussen. Da får dåkkar bot på sju tusen kroner!"

Jeg føler at jeg er blitt svindlet. Min kulturelle kapital har sunket til et lavnivå uten bunn.


Ymsepunkt to:

SKULLE STEIKE MAT - FIKK DEN SISTE OLJE

Jeg skal ikke si så mye om dette, for jeg føler at
den cheesy overskrifta fanger essensen i historien.
Det er utrolig hva de tør å selge nå om dagen...

Ymsepunkt 3;

TATOVERING ELLER KULEPENN?

Ja, nå kan dere gjette, kamerater! Er Lone så blakk som hun gir seg ut for, eller er hun en ekshibisjonistisk urokråke som gjør alt hun kan for å vise den politiske ideologien hun forfekter (se forrige innlegg)? Gjett! Gjett! Gjett!

Sådär, folkens! Møtet er hevet!

<>

Kombinasjonen Meget Lite Kreativt Humør pluss Dårlig Samvittighet Over Lite Oppdatert Blogg gir i dag utslag i klipp-og-lim-fakter jeg ikke trodde jeg var innehaver av. Vel. Jeg bruker dagen til å tråle venners venners blogger, og på en tilfeldig (neppe!) blogg finner jeg en liste med interessante spørsmål jeg vil stille meg selv. De er hovedsaklig myntet på mine røde følelser, og det er jo greit. Disse følelsene er ofte de jeg ser mest av. I tillegg til at jeg er sulten noen ganger.

Hvertfall...Nå gjelder det å finne på gode, intelligente og kUlE svar slik at alle kommunistvennene mine synes jeg er tøff og stilig!

Politisk identitet
1) Politisk ideologi du forfekter?
Ai, ai, ai. I historiebøkene kalles det kommunisme, jeg kaller det sunn fornuft.

2) Politisk ideologi du forakter mest?
Ideologi? Vanlige folk som egentlig brenner for de samme tingene som jeg, men som ikke tror det nytter å forandre verden. Gla'-liberalister. "Venstre, det er meg!"

3) Materialist eller idealist?
Materialist. Jeg har liten tro på å appellere til folks dårlige samvittighet i kampen.

4) Plikt- eller konsekvensetikk i politikken?
Jeg er i prinsippet i mot alle prinsipper.

5) Politisk oppvåkning?
Hver eneste morgen.
(Eller... Jeg har bestandig hatt en utrolig frihetstrang. Nå har jeg satt et navn på den også.)

6) Politisk detour?
Jeg er vokst opp i et meget spirituelt hjem, og hadde en gang i tiden troa på åndelighet som det viktigste i kampen om en bedre verden. Med dette hører også en utrolig fascinasjon for langhårede mennesker med gitar og fargerike klær, som blant annet satt foran det hvite hus og sang. Hjalp det? Nei. Stikk fingern i jorda og bit i gresset. Eller hvordan den der var.

7) Enkeltperson som påvirket deg politisk?
Jeg husker ikke akkurat en spesiell person, men mora mi (som er aktiv SVer) tok meg med på en kvinnekonferanse hvor jeg møtte Inga Marthe Torkildsen. For en prepubertal kvasifilosof var det stort å møte ei dame som henne. Det var ikke mange kommunister der jeg vokste opp, for å si det sånn...

8) Bok som påvirket deg mest politisk?
Oi. Den er vanskelig. Når jeg tenker meg om har jeg lest svært lite politiske bøker i den forstand at de har påvirka meg. Men jeg leste en del Elin Brodin da jeg var yngre, og jeg kjente meg igjen i mye av hennes forestillinger.

9) Største bristen i den politiske ideologi du forfekter?
Jeg kan av og til irritere meg grenseløst over at folk i bevegelsen aldri ser ut til å bli enige, selv når vi er så få. Kanskje et litt dustete svar, men det er det eneste som er virkelig demotiverende med å drive politisk arbeid.

10) Viktigste politiske enkeltsak?
For tida jobber jeg mye med beinhard feministisk agitasjon. Og nå må jeg løpe til bussen.

Synsing om sinnstilstander

Hva skal man skrive om på en heilt vanlig mandag? Emoer eller hvordan alle bloggere i hele verden vil være populære, godt formulerte og kjente? Emoene henger på busstasjonen og er interessante uten å være det. Jeg er en av dem som vil ha en populær og bra blogg (eller interessant uten å være det.). Og på dager hvor jeg ikke heilt synes at denne bloggen er populær eller bra nok, er det ok å kunne klikke meg inn på min gamle blogg. DER er det VIRKELIG en navlebeskuende og emosjonell tendens. Har du ikke møtt det grinete, subtile og deprimerte følelsesvraket jeg tydeligvis har hatt (har?) en evne til å være, kan du finne det her. Med formuleringer som:

"Og jeg har også utrolig god tid til å tenke på relasjoner og relasjoners utvikling. Den eneste virkelig nære jeg har, savner jeg. Det er det eneste jeg vet. Men jeg har gjort det slutt, og det er vanskelig å takle avstanden, både fysisk OG mentalt. Forholdet blir kaldere. Og selv om jeg var den som gjorde det slutt, er det vanskelig. For jeg har ingen andre. Ikke så nært."

...sier det selv at det MÅ bli bra. Hele bloggen er i tillegg krydra med interessante kombinasjoner av farge/tekstsammensetninger som gjorde det hele litt mer fargerikt. Jeg anbefaler alle som ikke har kjent meg lenger enn et halvt år å sjekke ut Regnbuehagen (for et navn), da den sier litt om hvordan livet kan utarte seg for emoer i Nordnorge. Andre dager har jeg lyst til å slette den, men jeg husker verken brukernavn eller passord. Så den ligger der. Blott til forlystelse for alle. Nå også for andre enn meg!



ANYWAYYYZZ. Det er snart jul. Hva ønsker du deg? Jeg ønsker meg vinglass med farga stett.

Vekkelsesmøte

For poetar og andre trygdesnyltere. Andre deltidstilsette med fingre det dryp blod, tårar og vatn av.
Til stades: Jan Erik Vold, Inger Hagerup m.fl.
Kvar då: Innerst i ei heimesnekra dobbeltseng.
G. Johannessen talar om sin barndoms heim og om folk som forsvinn av seg sjølv.
Jan Erik Vold held sin kjente tale "Derfor":

Hun som biter negler har briller. Hvorfor? Slik at hun kan se hva hun spiser.


Ikkje møt opp i hopetal.

PS: Ta med penn og papir.